Vær så snill å forsøke å la dette synke inn. Det er vanskelig å tro, og det er kanskje ikke sant, men det gir deg en følelse av virkelighet. Kanskje klarere enn noe annet: 

 

Du lever liv mange, mange ganger. Det ene liv som er i det du kaller deg, er det samme liv som alle de andre deg du ser, kaller deg. 

 

Se rundt deg akkurat nå. Uansett hvem du ser, er deg, gjenfødt i dette samme øyeblikk i tiden. Du gjør det for å oppleve så mange utgaver av deg som du bare kan, og for å gi hvert deg du ser, de best mulige forutsetninger for å oppleve deg som deg. 

 

Hver deg du ser, opplever den samme meg. ALT DU SER ER MEG. 

 

Ser du nå dette i et annet lys: «Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg»? «Hvis du vil oppleve å ha noe, gi det til en annen»? Det er bokstavelig talt det samme som å gi det til deg selv. Det ER å gi det til seg selv. 

 

Ser du det? Hvis du gjør det, så ser du virkeligheten SOM DEN ER, forbi illusjonen om ego, om selvet.